Knefallet i 2005 som ble til et nakketak 20 år senere

Til Aftenpostens A-magasin nr 52/2021 sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR): «Nordmenns syn på samer i dag er todelt. Dels er det en eksotisering basert på manglende kunnskap og forestillingene om et primitivt liv.»

Kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten den 27. mai 2025 om livet i nordområdene, og om norsk politikkutvikling her: «Søringer har alltid forstått lite av vår nordligste landsdel. Verre er det at vi heller ikke forstår hvor lite vi forstår».

Søringers forståelse av og kunnskaper om historien og virkeligheten i nord, er også stortingsflertallets forståelse. Stortingsflertallets politikkutvikling i nord bygger på troen på ting som ikke stemmer.

Samene lever ikke et primitivt liv. Det vet alle, som også vet at samene ikke er en ILO-169 gruppe som trenger beskyttelse og særskilt omsorg for å komme opp på samme nivå som majoritetsbefolkningen.

Siden århundreskiftet har rikspolitikere vedtatt lover og politiske ordninger som særbehandler norske statsborgere av samisk avstamning. Dette er en sterk medvirkende årsak til «mange av konfliktlinjene som herjer i nord», for å si det med Stanghelle.

Hva forsto statsrådene i Bondevik II-regjeringen (KrF, H og V) egentlig, da den i mai 2005 velsignet konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen, som kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H) Hordaland, signerte sammen med sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR)?

Forsto de at de ved å velsigne konsultasjonsavtalen, inngikk en bindende pakt med Sametinget, som også forplikter fremtidige regjeringer å måtte leve med et forhandlingsregime regissert og drevet av NSR.

Var medlemmene av regjeringen og Stortinget opplyst om bestemmelsene i Sametingets planverk 1998-2001 om forhandlinger; - selve bærebjelken i konsultasjonsavtalen: «Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig».

Forskjellsbehandling og urettferdighet lovfestes: I 2006 vedtok Stortinget enstemmig et forslag, opprinnelig fremmet av Bondevik-regjeringen, om at forhandlingene mellom regjeringsapparatet og Sametingsrådet og «samiske interesser» skal unntas offentlighet.

Det er et tap for demokratiet om ikke kommunale- og fylkeskommunale organer kan være reelle fora for politikkutvikling og beslutninger som må treffes, der alle mottar informasjon på like fot.

I demokratiet bygges tillit gjennom åpenhet. Der konsultasjonsordningen praktiseres, gjelder ikke åpenhet. Politiske prosesser på utsiden av folkevalgte organer ødelegger for dette.

I disse dager ligger det til behandling i stortingskomiteer/på Stortinget flere samepolitiske reformer som regjeringsapparatet i samråd og forståelse med Sametingsrådet og samiske interesser, har fremforhandlet enighet om i lukket rom.

Stortingspolitikerne får i fanget et ferdigsnakket, fullbyrdet faktum i de fire lovproposisjoner som regjeringen legger frem:

• ny reindriftslov
• ny minerallov,
• ny viltressursloven
• endringer i inndelingsloven om bruk av sør-samisk og nordsamisk navn på fylkene Innlandet og Nordland

I tillegg kommer en stortingsmelding om «kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere».

En rask vurdering av lovarbeidet og komitémerknader og innstillinger til vedtak i sakene, kan gi Stanghelle rett når det gjelder følgene i nord av dette. Han skriver at «konfliktpotensialet der forstørres til det mangedobbelte».

Lesere vil kanskje hevde at Stanghelle tar for kraftig i. Men det er ikke tvilsomt at dagens såkalte samepolitikk genererer konflikt. Politikkutøvelse med det samiske perspektivet som plattform, er langt på vei blitt en polariseringsmaskin.

Stortinget jobber nu på spreng for å få behandlet flest mulig «samiske saker» i inneværende stortingsperiode. Tempoet i institusjonalisering av ny samepolitikk trappes opp. Etnokratiet bygges ut. Demokratiet bygges ned. Kommunalt selvstyre svekkes.

Den 28. april 2025 besøkte Stortingets presidentskap Sametinget. for blant annet å konsultere sametingsrådet om innholdet i og om gjennomføring av kravet fra rådet om konsultasjonsplikt for Stortinget. Den 30. mai orienterte Ságat sine lesere om resultatet:

Presidentskapet skal tilrettelegge for at samelandspolitikere får ivareta «mellomfolkelige relasjoner», som det heter, på en bedre måte enn i dag. Presidentskapet (alle unntatt Frps Morten Wold) går inn for at det blir ryddet permanent kontorplass i Stortinget for representanter for Sametinget og «samiske interesser».

NSR faller ikke til ro med dette knefallet. Partiet vil videre. Det vil ikke komme som en overraskelse om NSR børster støvet av sitt landsmøtevedtak i oktober 2016, lydende:

«For å sikre styrkede rammebetingelser og bedret kontakt mot bevilgende og lovgivende myndighet vil vi arbeide for at Sametinget skal ha permanent representasjon i hovedstaden i løpet av denne perioden.»

Det NSR har i tankene er en gammel idé om å etablere en samisk ambassade i Oslo. Det må til «for å komme tettere på makta i Oslo» og «styrke dialogen med sentrale myndigheter».

Stanghelle avfyrer et varselskudd: «Paradoksene står i kø i en tid da det snakkes om viktigheten av norsk suverenitetshevdelse», med Nord-Norge «i et sikkerhetspolitisk sentrum».

Stortingsflertallet vedtok 15. mai 2023 å gi «den samiske folkegruppe» grunnlovsvern som «urfolk». Vedtaket endret grensene for norsk politikkutvikling på Nordkalotten. Heretter vil Samerådet og Samisk Parlamentarisk Råd (SPR), i tillegg til Sametingsrådet og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), ha en felles hånd på rattet når norske myndigheter utformer nordområdepolitikk hvor elementer av sikkerhetspolitikk og suverenitetshevdelse inngår.

I politisk debatt her hjemme nevnes knapt Samerådet; det er samenes «felles ideelle, kulturpolitiske og politiske institusjon» med virksomhet i Norge, Sverige, Finland og Russland». NSR og søsterorganisasjonene i Finland og Sverige er toneangivende organisasjoner i Samerådet hvor også reineiernes organisasjoner er representert. Organisasjonene er forpliktet til å følge rådets vedtak om mål og strategier i utvikling av egen politikk. Gjør de ikke det, blir de kastet ut av rådet. Det har skjedd.

Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) hører også med i debatten om norsk politikkutvikling i nordområdene. SPR er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland, Norge og Sverige. Russiske organisasjoner i Samerådet har tale- og forslagsrett i SPR. Silje Karine Muotka innehar for tiden ledervervet i SPR.

Bygging av fellesskap må til for å sikre behovet for livskraftige lokalsamfunn, mener Stanghelle. Ja, nettopp, men NSRs forhandlingsregime er ikke et egnet verktøy til bygging av fellesskap. Jeg vil hevde tvert imot.

Stortinget ba Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslå tiltak for å få til «videre forsoning» og «større likeverd» i det norske samfunnet. Når Stortinget i løpet av de nærmeste uker setter foreløpig punktum for reformarbeidet med «det samiske perspektivet» som bærebjelke, har NSR systemisk hatt en finger med i det politiske spillet.

Hvordan akkurat det kan være svaret på Stortingets ønske om å oppnå «videre forsoning» og «større likeverd» i det norske samfunnet, krever en nærmere forklaring.

Kanskje Stortingets 1. visepresident, saksordfører for Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonen rapport og varm tilhenger av særrettigheter til «urfolket», Svein Harberg (H), Aust-Agder, vil rydde tid til å informere nordlendingene nærmere om.